To spennende hingsteføll på Martinusgarden
På Martinusgarden
Veronica og familien kjøpte Martinusgarden for litt over ett år siden og flyttet inn i desember. Her har de rundt 13 islandshester og driver med avl, trening og temming av hest under navnet Hjørundfjord Islandshestar.
– V har mye arbeid foran oss, mange planer og drømmer for gården.
Avlen ønsker Veronica å bygge opp gradvis, og foreløpig blir det derfor ikke et stort antall føll hvert år.
– For oss er avl en langsiktig prosess. Vi ønsker å avle frem hester som ikke bare er flotte å se på, men som også har gode rideegenskaper, et godt lynne og gode forutsetninger for å bli sunne og allsidige islandshester.
Årets to føll ser så langt ut til å være to spennende steg på veien.
– I år har vi vært så heldige å få to friske og flotte føll, hingster begge to, Helíos og Eros.

To forskjellige og spennende hingsteføll
Helíos fra Martinusgarden
– Han er en stor og godt bygd hingst. Han har et veldig elegant uttrykk, med en lang og flott hals, en god overlinje og et vakkert hode. Han er rett og slett en type vi liker veldig godt, og vi synes han har utviklet seg fint så langt.

Det andre hingsteføllet, Eros fra Martinusgarden
– Eros er solid og flott sammensatt, med en veldig god frampart og et uttrykk vi liker godt. Det ser ut som han har fått samme gode motorikken i kroppen som faren, noe som vi håpte på! Han har også utviklet seg veldig fint gjennom sommeren, og vi er veldig fornøyde med det vi ser så langt.

Selv om begge føllene så langt har svart til forventningene, er det fortsatt tidlig å vite hva slags hester de vil utvikle seg til å bli.
– Begge føllene lever absolutt opp til forventningene våre. Samtidig er det jo viktig å være litt ydmyk når de fortsatt er så unge. Det er mye som skal utvikle seg før man vet hva slags ridehester de blir. Vi er derfor først og fremst veldig glade for to friske og fine individer, og synes det blir utrolig spennende å følge dem videre.

En favoritt til Hedvig
Mens årets føll vokser og utvikler seg, er tankene allerede rettet mot neste generasjon. I år har Veronica valgt Adam fra Jakobsgården
– Adam har lenge vært en favoritt hos meg, og jeg liker veldig godt smidigheten, spensten og holdningen hans. Har fått sett litt avkom etter han nå også, og jeg ser igjen disse egenskapene i avkommene. I tillegg til ett bra gemytt. Det er egenskaper jeg liker veldig godt, og som jeg hadde lyst til å prøve sammen med Hedvig.
Også stamtavlen hans gjorde kombinasjonen interessant for Veronica.
– Jeg synes også stamtavlen hans er spennende, og gjennom Adam får vi blant annet inn Jarl og Ófeigur, som er blodslinjer og hester jeg synes er interessante.
Hedvig er nå scannet drektig med Adam.

Selv om hun har tydelige tanker om hvilke egenskaper hun ønsker, er Veronica forsiktig med å kalle det en ferdig avlsstrategi.
-Avl er fortsatt ganske nytt for meg, så jeg vil nok ikke påstå at jeg har en veldig fast eller ferdig avlsstrategi. Jeg lærer utrolig mye underveis, og prøver meg litt frem. Jeg prøver selvfølgelig å tenke over hva jeg liker ved både hoppa og hingsten, og hvilke egenskaper jeg håper de kan tilføre hverandre, men samtidig tror jeg det er viktig å være ydmyk.
For uansett hvor mye man vurderer hingst, hoppe og kombinasjon på forhånd, er det først når føllet kommer at man får se resultatet.
– Det er selvfølgelig alltid spennende å se hva som faktisk kommer ut når man kombinerer to individer. Man kan planlegge mye, men naturen har siste ord! Man kan ha mange tanker og ønsker på forhånd, men når føllet først står der, er det jo et helt eget individ.

I år forsøkte de også å bedekke en annen hoppe som står Veronica ekstra nær.
– Vi forsøkte også å bedekke gromhoppa mi, Gella frá Rauðalæk
Ingen unghestskue for årets føll
Helíos og Eros kommer ikke til å bli vist på unghestskue i år, men det kan bli visning på noen endre unghester.
–Vi kommer ikke til å vise årets føll, men vi har derimot noen andre unghester som vi vurderer å vise, så det kan bli noen turer på oss likevel.
Bygger opp steg for steg
At det foreløpig ikke kommer et stort antall føll på Martinusgarden hvert år, er et bevisst valg.
– Vi har ikke et stort antall føll hvert år, og det er egentlig ganske bevisst. Vi er fortsatt ganske ferske i «gamet», og jeg prøver meg litt forsiktig frem mens jeg lærer underveis. Jeg synes det er utrolig spennende, men det er også mye å sette seg inn i, så foreløpig trives jeg godt med å ta det litt steg for steg.
– Så får vi heller bygge oss opp litt etter hvert, i takt med at erfaringen øker.

Noe av det Veronica setter aller størst pris på, er å få følge hestene helt fra starten og se hvordan hvert enkelt individ utvikler seg.
– Det aller fineste er å følge utviklingen fra det lille føllet som står på ustødige bein de første timene, til å etter hvert se hva slags hest individet faktisk blir. Det er en prosess vi setter utrolig stor pris på å oppleve!

